2 år siden og en dag igjen

I dag er det to år siden jeg løp 63,29 i Sollentuna under Sayogames i Sverige. I dag er det også en dag til jeg skal løpe samme distanse for første gang denne sesongen. 



Jeg har så langt løpt tre løp uten hekker, alle tre for å slippe unna hardøkter. Det første var i midten av mai, beste sesongåpningen jeg har hatt på 400m (60.21 og identisk med innendørstiden). La ned tre uker til med trening før jeg løp 200 og 400 forrige uke. Tredje beste tid på 200m og tangering av pers på 400m. Alt har vært over forventning, ettersom jeg har eksamenskjør og manglet de øktene konkurransene har erstattet.

Om jeg er spent på i morgen? Ja, men jeg gruer meg mest. Første løp er ikke noe gøy, så jeg gleder meg til å få det overstått. Jeg gleder meg og ser heller veldig frem mot å løpe i Sollentuna på fredag og lørdag. Det kan vel ikke bli annet enn bra?

Takknemlig

Planen min har egentlig vært å holde denne bloggen til to ting: Markedsføring og friidrett. De to tingene jeg brenner for. Jeg har den siste tiden tenkt mye på hvor takknemlig jeg er, for alt og ingenting. Ting jeg tidligere har tatt for gitt, har jeg smilt mer over, til tider nesten blitt rørt av. Tiden her i Sandnes har lært meg utrolig mye.

Tenk at jeg i det hele tatt kan drive med friidrett, at jeg har en kropp som tåler belastningen av all treninga jeg legger ned. Det er ikke rart den gir meg vondter og krangler innimellom. Jeg er jevnt over frisk, jeg har ingen alvorlige sykdommer og den er med på råkjøret gjennom sesong etter sesong. Jeg er så glad jeg får lov til å drive med det, løpe i sirkel med ti hekker.

Jeg er utrolig heldig som har familie som står bak meg. De som kjørte, hele gjengen, for å heie meg gjennom mitt første NM. Tonje som tok seg fri fra jobb for å se meg løpe. Mamma som bruker så mye tid og energi for å se meg løpe i et minutt i alle mulige byer. Pappa som hjelper meg gjennom de tøffeste øktene og pusher meg når syra pumper.

Tenk at jeg har fått studere markedsføring som viste seg å være noe jeg virkelig likte. Noe jeg virkelig ønsker å jobbe med, dager jeg gledet meg til å gå på forelesning og oppgaver som var givende. Nå får jeg lære mye mer om ting som vil gjøre meg til en bedre markedsfører.

Familien min er frisk og fin. Jeg er så utrolig heldig at jeg faktisk bare kan flytte rett inn til mamma og pappa, og at jeg har fått lov til å komme hjem så ofte jeg har hatt lyst og mulighet. Ei lillesøster som er god som gull, alltid får meg til å smile og som gradvis gjør meg om til en vegetarianer.

Vennene mine har virkelig stilt opp, bare vært en telefonsamtale unna hele året. Hørt på meg dag ut og inn, de heier på meg og de er bare fantastiske. Jeg er så takknemlig for det, jeg er heldig.

Over og ut fra ei med tårer i øynene.

Hver dag er et steg nærmere

Onsdag 7. juni er det elitestevne i Kristiansand. Min hjemmebane. Der har de 400m hekk, 400m uten hekker og den fæle 800 meteren.

Målet er at låret skal være bra nok til at jeg har fått tid til å komme i litt form til det. Slik det ser ut per i dag har jeg troa. Kanskje det ikke blir hekken, men kondisjonen har nok aldri vært så bra som nå - så da blir det kanskje to runder istede. Det vet jeg av erfaring at jeg kommer i form av, så det er et veldig godt alternativ.

Treninga går med andre ord ganske bra mtp. skaden. Nå ligger jeg rundt 80-90% av full løpetrening og supplerer med elipsemaskin. Jeg økter litt for hver uke, som til nå har fungert veldig fint. Neste uke tenker jeg å få igang syretoleransen, så farta uka etter. 

Jeg gleder meg veldig til å komme ut på banen, fokusere på arbeidsoppgavene, passeringene, stegene og rytmen. Alt ved å konkurrere gleder jeg meg egentlig til. Det er jo tross alt det morsomste jeg vet om.

Ruptur i hamstring

Overskriften oppsummerer ganske enkelt hva det har gått i siden torsdag. Må legge til EM i friidrett også, gikk noen timer til å sitte klistra til TV-skjermen gjennom hele helgen. Spesielt lengdefinalen i går var fantastisk. Tenk å hoppe 7.24 i lengde, på hjemmebane og sette årsbeste i verden? Sannsynligvis hadde det vært verdensrekord også om de verste doperne fra 80-tallet hadde blitt tatt. Det er så sykt, vilt og fantastisk. 

Den idrettsgleden som en kan lese av de som lykkes gir ekstra motivasjon i de periodene hvor mitt eget friidrettsliv er litt tøft. Jeg vil oppleve den følelsen, du vet, når alt klaffer, flere ganger. Skaden fra NM utviklet seg dessverre motsatt vei av hva jeg trodde, så nå er jeg inne i en rehabiliteringsperiode. Første dagen var ganske tøff, men nå går det egentlig ganske bra. Jeg fokuserer på det jeg kan gjøre og trener heller dobbelt opp med det jeg faktisk trene. Forhåpentligvis klarer jeg ha is i magen lenge nok denne gangen så det gror riktig.

I dag har jeg vært 90 minutter i hallen uten å løpe noe annet enn 10 min dassejogging til oppvarming og etter seks timer med statistikk fikk jeg unnagjort ei svett økt på elipsemaskinen etterfulgt av rehabiliteringsøvelsene. Tar det man kan vel!

De viktigste markedsførerne

Noe av det første jeg lærte da jeg startet på bacheloren i markedsføring var kundebøtta. En fiktiv bøtte med hull i bunnen. Bøtta er dine eksisterende kunder, hvor bedriften (forhåpentligvis) hele tiden fyller på med nye forbrukere. Hullet skal forklare hvordan noen hele tiden vil forsvinne. 

Det er nesten alltid billigere å jobbe for å beholde dine eksisterende kunder, kontra å hele tiden arbeide for å få nye kunder.

Resultatet av dette vil da være at du må yte bra kundeservice, oppfølging og bra produkter til forbrukerne du har nå. Hva vil dette si? Jo, det vil si at personene, de ansatte, som snakker med dine kunder må gjøre en god jobb. Det vil si at de som står bak disken på alle butikkene inne på kjøpesenter må gjøre en god jobb, slik at kundene kommer tilbake. Noen vil selvfølgelig forsvinne, men flest mulig. Aller helst skal de ansatte yte så godt at forbrukerne anbefaler organisasjonen videre til bekjente.

Hva betyr dette for ledelsen? Det betyr at de ansatte på gulvet må få god opplæring. Med opplæring mener jeg at det må læres hvor god service bransjen krever, butikkselgere må vite mest mulig om produktet de skal selge og de må lære grunnleggende salg. Markeder er i konstant endring, som for deg som leder betyr at du aldrialdri skal glemme å fortsette opplæringen. 

Jeg tror dette også betyr at det er viktig at ledelsen vet hvordan denne jobben skal gjøres. Det må være utrolig vanskelig å bestemme hvordan alt skal gjøres om en aldri har gjort det selv. 

Bunnlinja til bedriften er med andre ord avhengig av de som står bak disken i alle butikkene.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har vært på det såkalte gulvet i mange år - hos Lampehuset og hos SiO Athletica. Det har gitt meg utrolig mye viktig kunnskap om hvordan forbrukeratferden fungerer i praksis. Jeg er overbevist om at det gjør enhver markedsfører bedre i jobben sin.

Vinterferie - hva er det?

Da jeg gikk på Høyskolen Kristiania hadde jeg alltid vinterferie i minst en uke, en gang hadde jeg tre uker. På UiS har foreleserne valgt litt forskjellige uker. Jeg har tatt meg vinterferie denne uka. Startet i Stavanger med Tuva, fortsatte i Sandneshallen og reiste hjem til familien på fredag. 

I går var det en tur innom sykehuset for å sjekke øynene og få vite veien videre. Overlegen, mamma og meg har valgt å prøve botox i musklene før vi opererer på nytt (noen vil ikke i narkose flere ganger). Skal be de sette litt i panna mens de er i gang, må bare passe på de ikke setter noe opp i hjernen.

Resten av min selverklærte vinterferie skal gå til å gjøre en innlevering i statistikk, trene litt mer og fordype meg i en 900 siders bok om psykologi. I helgen har jeg litt vinterferie på treningsfronten også, noe som kommer til å bli helt magisk etter to og en halv rimelig harde uker.

Drømmejobben


Da jeg tok digital markedsføring for to år siden, ble vi anbefalt å fortelle om drømmejobben vår. Helst i en videoblogg - som var så langt utenfor min komfortsone at jeg døde de to gangene jeg gjorde det. Jeg er glad jeg gjorde det da, jeg lærte mye. Denne gangen skriver jeg, for jeg sitter i kantina på UiS.

Uansett, siden den gang har drømmejobben min forandret seg og det kommer den sikkert til å gjøre flere ganger. Jeg studerer enda, lærer mer og finner gradvis ut hva jeg syntes er spennende. Det er noe jeg setter stor pris på, for det former meg og forhåpentligvis til det bedre. Nå på økonomi lærer jeg utrolig mye nyttig. Kunnskap jeg vil være glad jeg har fremover i tid, både i arbeidslivet og selvfølgelig på privaten.

Faglig er det nok fortsatt forbrukeratferd, da spesielt konverteringsoptimalisering og psykologi jeg finner mest spennende. Produktutvikling er gøy, hvordan sette sammen en best mulig tjeneste som dekker kundens behov? I tillegg skal en ikke kimse av at jeg har fått øynene opp for andre ting. Vegetarmat og miljø er noe jeg finner spennende, hjelpe andre å finne gleden ved trening er noe jeg setter høyt.

Jeg håper jeg en dag i fremtiden klarer finne en jobb som er kokt sammen av disse tingene. Per i dag ser drømmejobben min sånn her ut: Jeg får oppleve kundene på nært hold, gjerne i form av å holde kurs, foredrag eller instruktørtimer, gjerne noe jeg selv har vært med på å utforme. Innholdet handler om trening og/eller miljø (hilsen veggis-bobla jeg er inne i), samt at jeg har lyst til å kunne hjelpe. Forhåpentligvis får jeg brukt noe av kunnskapen min fra friidrettsbanen i jobben min. Jeg ønsker å bidra og inspirere, bruke min kunnskap og min erfaring til å hjelpe, om det så bare er en person.

Farga håret brunt og dro "hjem"

Smilte da flyet landet. Fikk tårer i øynene da jeg klemte Veronica igjen. Våknet med et smil om munnen. Oslo er tydeligvis hjem for meg. Jeg gleder meg til å trene på min gamle arbeidsplass, ta t-banen, se alle jeg pleide se hver uke, trikken og trene på Bislett. 

Jeg er fortsatt glad jeg hoppet i det og dro til Sandnes, for nå vet jeg. Det er i Oslo jeg skal bo, men jeg er glad for utfordringen Sandnes har gitt meg - jeg bare failet litt. Heldigvis lærer jeg mye om meg selv, jeg blir sterkere og det jeg tok for gitt i fjor setter jeg mer pris på.

Nå skal jeg nyte.

7. februar

Jeg var egentlig fast bestemt på at jeg aldri skulle skrive et blogginnlegg som ikke var relatert til markedsføring eller økonomi igjen. Bare dumt jeg elsker å skrive og studie mitt ikke inneholder nok ord, bare sinnsykt mange tall. I tillegg er det litt lenge siden jeg har vært inne på blogg.no - sist var jo i selskapet jeg tror har blitt solgt (?), som var en av arbeidsplassene mine i Oslo.

Nå bor jeg i hvert fall i Sandnes, trener med SIL, studerer økonomi og administrasjon på UiS, trener noen på SiS sportssenter innomellom og det hender jeg selger litt lamper på Lampehuset. Helt greit liksom. Trives godt på trening og studiene er fine, men jeg har hatt så skrivekløe at det har vært nesten skummelt. 

Ny plattform

Dagene etter pers

Hvis du noen gang har lurt på hvordan dagene etter pers ser ut og føles - så får du svaret her:

Søvn er noe som blir vanskelig, for man sover ikke på en rosa sky. Du svever lenge og i perioder blir du emosjonell. Det er kun du som vet hvor innmari mye arbeid som er lagt ned og tankene går tilbake til alt du har ofret. Klisjeen om blod, svette og tårer stemmer - og det er så verdt det.

1 av 2

Helga er over og jeg har stått på startstreken to ganger i løpet av helga. Kun den ene endte i at jeg kom i mål - men jeg er ganske fornøyd med helga likevel.

Fredag var det favoritten og jeg var ganske nervøs. 400 meter hekk. Planen ble revurdert og endret på før piggene kom på, da det var motvind. Jeg var veldig gira og ikke minst veldig klar for å gjøre et bra løp. Starten var god, litt for nærme første hekken og borti hekk fire. På hekk fem ble jeg litt feig, presset inn et ekstra skritt og det var et skritt det ikke var plass til. Endte i at jeg hektet med bakerste foten, snublet og tok et mageplask. Heldigvis et fint fall, så det ble ikke veldig vonde skrubbsår. Sånn er dessverre hekk og jeg vet nå at jeg har gode tider inne.

I går var det en revansjesugen og ganske sint Tina som la seg i blokka. Planen var å starte så nærme maks som mulig første 100 meterne, holde farta oppe uten å bruke for mye krefter og dra på i svingen igjen. Løpet ble som planlagt fra bane syv. Åpnet med å kjøre fra resten av heatet og følte meg veldig sterk. 150 meter igjen og syra var i god anmarsj. De siste 10 meterne var en kamp med klokka - men det gikk og jeg har endelig løpt runda på under minuttet.

 

Sommer i Oslo





På bildene ser det ut som om jeg er i Kristiansand - men så er jeg i verdens beste Oslo da. Jeanette, Aleksander og meg tok turen til Sørenga Sjøbad i dag. Vi har spist boller, badet og slått hjul. Rett og slett bare levd livet og kjent at ja, vi er faktisk i juli. Det er sommer og da blir jo alt litt ekstra fint.

Nå sitter jeg på toget til Göteborg og kjenner at fokuset for morgendagens hekkeløp begynner å sette seg i kroppen. Jeg gleder meg og jeg gruer meg til smerten jeg håper jeg opplever etterpå.

21 år!

I går hadde jeg en skikkelig bra dag jeg. Ble 21 år, så nå er jeg vel myndig i USA også? Neida, så det var bra. Startet dagen med trening, så var det noen timer på jobb før vi var en gjeng for å grille i Frognerparken. Fantastisk vær, utrolig bra folk og jeg fikk testet ut hvor dårlig taper jeg er.

Livet mitt er rimelig awesome. Jeg er fortsatt der at jeg bare vil livet skal gå i sakte film så jeg virkelig kan rekke å nyte det. Jeg har fått en ny jobb, som er en utrolig fin mulighet. Låret mitt er bedre og jeg har for alvor funnet meg tilrette i Oslo.

I morgen turer jeg til Sverige og Göteborg. Jeg håper på å få et løp til som er bra, før jeg skal legge ned mye god trening i juli før NM. Motivasjonen er på topp og jeg er mer enn klar for å gjøre det som kreves.

20 år for alltid

Livssituasjonen jeg er i nå vil jeg bare være i for alltid. Studiet jeg går blir mer og mer spennende, treninga er nesten alltid fantastisk og jeg har så mange fine venner. Jeg koser meg så og det er så fint å være meg for tiden. 



Selvfølgelig - det er fint at livet går videre. Jeg vil bare tiden skal gå saktere, så jeg virkelig kan nyte dette. Føler nettopp grunntreningen startet, men nå er innendørs ferdig, den virkelige sesongen er godt i gang og plutselig er det offseason og tyrkeren i den ene hånda. At tiden flyr er vel et tegn på at en trives og har det fint? 

Enten eller

I dag har jeg et stort behov for å skrive. Det pleier jeg egentlig bare ha i to situasjoner: 1. Når jeg er provosert av et eller annet. 2. Når jeg er deppa, nedfor eller noe har gått til helvete. Akkurat nå er det ingen av delene, jeg er skadet, men har kontroll på det. Går liksom fint, jeg må bare ta det litt mer med ro enn jeg har for vane å gjøre. Bortsett fra det har jeg det jo ganske så fint.



Kom til Kristiansand på mandag, gikk på TIDENES syresmell på 800m i går, type gikk i mål fordi beina sa veldig stopp og i dag hadde jeg første jobbdag på Lampehuset. Nå er planen å bli hos mamma og pappa rett i underkant av to uker totalt, noe som vil si at jeg har en drøy uke igjen. Videre er det Oslo og stevne i Gøteborg på plakaten. Kristiansand et par-tre uker før mesterskapene er i gang og da er det plutselig skole igjen.

Dette er en sånn sommer jeg gleder meg skikkelig til. Masse morsomme planer, god trening og forhåpentligvis veldig bra vær. Håper på skikkelig sommer de dagene jeg har fri og gode forhold de dagene jeg skal møte veggen på trening.

Det sykeste

Nå har jeg akkurat kastet i meg en ferdigmiddag fra ICA hjemme i Oslo. Kom akkurat hjem fra Sollentuna og SAYO-games. På det blå banedekket opplevde jeg det sykeste jeg noen gang har vært med på. Jeg er så i lykkerus og på en så høy rosa sky at jeg egentlig er tom for ord.



Jeg reiste til Stockholm fredag for å treffe på søstrene Breilid - som er på vei til å gjøre noe stort på banen. Disse jentene er de som kan det å heie best. Ingen skriker høyere eller bedre. 



Med litt nerver, flette i håret og nylakkede negler gjorde jeg unna 400 meteren fortere enn noen gang. 60.30 er pers med nøyaktig seks tideler. Fulgte planen min til punkt og prikke, men kjente at jeg manglet det siste ut av siste svingen. Det kommer! 

Halv fire i går skreik jeg (bokstavelig talt, samtidig som jeg hoppet opp og ned på stedet) av lykke i målområde - denne gangen etter å ha løpt 400 meter hekk på 63.29. To sekunder fortere enn da jeg var overlykkelig sist. Tiden er bedre enn jeg hadde mål om for hele sesongen, så nå har jeg et luksusproblem i å finne et mål for sesongen.



Og nei - jeg har ikke planer om å klatre ned fra den rosa skyen før jeg må.

Mai

Ååå mai har vært en skikkelig bra måned! Mai startet i Ålesund, tok meg tilbake til Oslo, jeg har vært innom Kristiansand og jeg har bodd på hotell i Hamar. Den siste turen gikk til Tønsberg.

I Ålesund løp jeg favorittøkta på 2 x 3 x 150m - følte meg bra til det var to løp igjen. #syrefest



I Oslo elsket jeg fortsatt livet like mye mens jeg tok trappespensten i blokka. Pause = Heisen ned.



Sesongen startet smått med Holmenkollstafetten og jeg så stjerner resten av dagen. 



Sesongen ble skikkelig skutt i gang noen dager senere - med 150m og 300m. En blanding av følelser rundt disse løpene enda. På en måte en grei start, men det burde vært grenser for hvor mange feil én person kan klare å gjøre i løpet av 20 sekunder.



17. mai skjedde dagen etter jeg løp årets første 400m, hvor jeg perset. Feiret Norge og meg selv med å overspise, sove i senga til Benedicte med kjole på og halte rundt på høye hæler. Må snart lære at pumps ikke er dansesko



Høydepunktet fra mai er nok uansett dette løpet her. Den dagen og den følelsen, NM-krav, pers med nesten to sekunder og en rosa sky som ikke sprakk på altfor lang tid.



Siste torsdag i mai gikk til å levere gruppeeksamen, spise fire middager og en tur ut.



Og på fredag var jeg på Huk - hallo, nå kan sommeren bare komme. Dette var jo en bit Kristiansand i Oslo.

65.66


Foto: Eirik Førde

I går løp jeg første 400m hekk i 2015. Første løpet med trening mot dette over en hel vinter. Løpet gikk veldig bra frem til motvinden slo hele feltet midt i fleisen rundt hekk fem. Flyten forsvant, så det handlet vel bare om å komme seg i mål på et tidspunkt - og jeg kom meg i mål raskere enn noen gang. Og jo - under NM-kravet på 65.99.

Nå prøver jeg å konsentrere meg om en bloggoppgave vi skal levere i dag. Det går ganske enkelt veldig dårlig. Jeg sitter på en rosa persesky og jeg har på ingen måte landet. Jeg gjør ca. ingenting fornuftig og det eneste jeg vil er å løpe morgendagens hardøkt nå. 

Mandagsmusikken

Det er mandag, det er uke 19 og det er fint vær i Ålesund. Litt kaldt bare. Todolista er passe lang og jeg har allerede fått gjort mer på formiddagstimene enn jeg hadde forventet. Ettersom jeg blir hos farmor og farfar frem til i morgen utpå dagen, blir dagen brukt til å jobbe med skole. Skal en tur til byen utpå dagen, så frem til det må jeg være rimelig effektiv.

Musikken i øreproppene er treningsmusikk, hvorfor vet jeg ikke, men det er den jeg skriver best til.
https://open.spotify.com/user/tinahelenbergem/playlist/7jsRfHQL1IltlQkJrNCivl 

Lykke på flaske

På fredag var jeg (faktisk) ute. På byen. Det er nok på topplista over utrolig morsomme turer ut. Jeg danset så beina fortsatt er hovne, mulighens fordi jeg gikk på ganske høye pumps. Nei, jeg hadde det bare veldig gøy og fint og alt det der.



Ettersom jeg var hjemme en del timer senere enn planlagt, ble det en dag hvor energinivået var litt opp og ned. Heldigvis mest opp. Halv ni var jeg på Solli for å møte en stykk nervøs mamma, min søster, mormor, tante og kusine for frokost. Jeg var som vanlig overlykkelig for å se mat, før mamma og meg byttet roller. Sentrumsløpet, 10 km og mamma - jeg var brått trener og mamma utøver.


En nervøs og gira mamma + en frossen coach.

Så fort vi hadde fått varmen i oss etter at mamma hadde løpt et godkjent løp handlet alt om familiekos. Middag på Olivia, stand-up på Latter. Hele gjengen lo så tårene rant og hodet traff puta litt for sent.

Nå er det hardøkt på planen. Første skikkelige helvetesøkt med hekker. Hekkene gjør at jeg gleder meg som en kid gjør til julaften og syra gjør at jeg allerede kjenner frokosten kommer i retur. Og dette gjør jeg frivillig. Heldigvis har jeg mamma med til å bære hekkene.

It's friday

Akkurat nå sitter jeg på Espresso House på Majorstua. Har en ganske så fin dag, kanskje ikke så effektiv og produktiv som den burde være - men jeg får i hvert fall gjort noe. Skal jobbe litt med den andre bloggen min, er ikke helt happy med designet. Noen artikler må også leses, så skal jeg ha en god økt igjen i ettermiddag/kveld. I nitiden skal jeg plukke opp Tuva på Oslo S, taco og sleepover før vi skal løpe hekk i morgen tidlig. Ikke langhekk, men en del løp med fokus på teknikk.




15.04.2015

Jeg er tilbake i full trening etter sykdom. Skadefri, sykdomsfri. Til nå denne uka har jeg hatt en skikkelig hardøkt hvor jeg nesten døde, to økter styrke og en utholdenshetsøkt. Det er deilig. Jeg føler meg sterkere enn noen gang og jeg gleder meg utrolig mye til sesongen starter, samtidig som nervene er tilstede. 



Onsdag er jobbdag. Først en instruktørtime på morgenen, før jeg setter meg et par timer med skole og går på trening igjen. Videre er det en kveldsvakt på Domus. I dag skal jeg lese meg enda mer opp på AdWords og jobbe litt med sosiale medier. 

Trygt hjemme



Treningsleiren var veldig bra, det skal sies. Problemene kom vel egentlig ikke før jeg måtte ta til tårene over doskåla inne på flyet. Eller da jeg såvidt rakk å komme meg av toget før jeg hang ut i spor seks på Oslo S. Endelig på bedringens vei - så i dag skal jeg endelig prøve å løpe litt igjen. Sesongen nærmer seg, så det viktigste nå er å holde kroppen i sjakk.

Tenerife

Været var helt fantastisk fra vi kom til dagen vi satt oss på flyet hjem. Ingen regndråper på stranda eller mens vi trente. Stranda var helt fantastisk til å lade batteriene mellom trening og vi fant ut at rødt blir brunt! Faktor 15 måtte byttes ut med 30 etter første dag på stranda.

Treningsforholdene var det ikke mye å si på for min del. Det var en god bane, alle merker og hekker. Kunstgresset var leggene mine glade for, da jeg må holde meg unna vanlig gress. Beina var sånn tålig og jeg kjørte det meste som planlagt.

Bursdagen til Veronica ble tilbringt i SiamPark - tidenes badeland for sånne som oss. Vi ble 12 år igjen og det meste ble testet. Vi koste oss med god mat og vi planla hva som skulle skje siste dagen.

Torsdagen løp alle tre hardøkt. Veronica og Pia løp 300, 200 og 80 metere, mens jeg holdt meg til langsprinten min. Ingen spydde og stemninga var på topp.

På fredagen hadde jeg første langhekkøkt siden sommeren - resultatet ser du over. Overlykkelig.









Siste dagen var duket for tatovering. Veronica og meg, med en nervøs Pia som filmet og sa yolo. Begge tok ankelene, hun "Born to run" og jeg en bitteliten prinsessekrone. Jeg har fylleanst, til tross for at jeg var edru.



Skummelt lykkelig

Har du noen gang vært så lykkelig at du ikke har visst hvordan du skal håndtere det? Redd skyen bare skal sprekke? Nesten litt vanskelig å nyte det? Har hatt det sånn lenge nå - det er så fantastisk at jeg ikke har ord. Det er skummelt, men det er deilig.



Vennene mine er fine, familien min er fantastisk. Jeg trives på skolen, jeg trives med treninga jeg gjør. Roomiene mine er awesome, rommet mitt er blitt finere og mer personlig. Alt er så bra. 

Innendørs

Nå er det en stund siden innendørssesongen er over - men jeg har ikke landet enda. Ingen tvil om at perseskyen er der enda. Siste stevne var ungdomsmesterskapet i Ulsteinvik. Jeg løp alt jeg var påmeldt på, 400 fredag, 60 lørdag og 200 søndag.



Dette er meg noen timer etter målgang på 400 meteren. Ganske vill, for å si det enkelt. Persen ute, røyk inne. Innepersen ble senket nesten et helt sekund og jeg gjorde alt riktig. Det holdt desverre ikke til medalje, syra tok meg igjen i siste sving. Jeg var som vanlig ganske i hundre etter å ha løpt et bra løp, så det ble en lang natt. Tror jeg endte på fre timer søvn og tidenes kaloriunderskudd før lørdagen.



60 meteren lørdag burde jeg ikke ha løp. Løp inn til en forsåvidt grei tid tatt omstendighetene i betraktning. Fortsatt ganske vill og blid etter 400 meteren. Noen timer på hotellet og jeg var tilbake for å se Veronica vinne 800 meteren. Ble tårer på begge i målområdet, noe følelsesladet begge to.

Søndagen fikk pappa pers på 200 meter i bursdagsgave og jeg ankom farmor og farfar med en opphovnet akillis. Avslutninga på innendørssesongen kunne omtrent ikke blitt bedre. Det var en utrolig fin tur og jeg er mer motivert enn noen gang. 

Nå er jeg i gang med siste innspurt av grunntreninga før jeg skal løpe det som forhåpentligvis blir en sesong fylt av oppturer. Jeg kan endelig løpe hekk igjen, jeg har kontroll på skader og livet generelt smiler. På søndag turer Veronica, Pia og meg til Tenerife. Da blir det en bra, tøff og solfylt uke. Og is, selvfølgelig. Mye is.

Over all forventning

Mandag, tirsdag og torsdag: Hardøkt på Lanzarote.
Fredag: En hel dag med reise.
Lørdag: Pers på 60 og 200, en ok+ 400.

 

Jeg håpte på greie tider - men jeg var ikke forberedt på perser på to av distansene jeg løp. Nå lader bein, kropp og hode opp til en ny helg med løp. Fredag ettermiddag ligger jeg i startblokka på UM i Ulsteinvik. Jeg håper og tror jeg får byttet ut 62 med 61. 

#tb

Her en dag kikket jeg på mobilbilder fra den forrige telefonen min. Utrolig mye morsomt og rart jeg har opplevd og gjort. Her er et lite knippe av bildene jeg smiler av.



- Kretsmester og pers på 1500m våren 2013. Den persen står enda.



- Skadet meg under finalen på 1500 i Overhalla, Jr. NM 2014, måtte bryte løpet. Gråt høyt innvendig.



- Latter på Latter sammen med mamma, søster, kusine, mormor og tante, høsten 2013.



- Leverte første eksamen på Markedshøyskolen, høsten 2013. 



- Skrev meg til en A på første individuelle eksamen på MH, rett før jula 2013.



- Meldte overgang til Tjalve inn i 2014 og prøvde meg på sprintstevne. Feilet.



- Byttet trener og gikk over til 400m hekk, sommeren 2014. 

Kan melde om gode forhold og bra stemning fra Lanzarote. Vi koser oss masse, er fortsatt venner og trener bra. Fargen kommer seg og vi spiser god mat. Norge blir nok en liten nedtur etter dette, men jeg er klar for stevne i Rudhallen på lørdag.

Mine tips til en god blogg

Hva temaet ditt er avgjør noe her. Er temaet ditt digital markedsføring, som min andre blogg, skal den handle om det. Da er kanskje ikke bilder av klærne dine relevante, samt at bilder ikke er like relevant. Her er uansett noen generelle tips og mine krav til om jeg skal lese en blogg regelmessig.



- Ryddig design. Er bloggen rotete, vanskelig å navige og er grusom å se på, da gidder jeg aldri lese. Det må se pent og ryddig ut, ha kategorier og arkiv lett tilgjengelig. Gjerne en side om bloggeren som er lett å finne.

- Jeg er ikke så glad i smilefjes inni tekst. xD og :-) midt i et avsnitt er fyfy. For meg blir det litt vanskelig og hakkete å lese, da jeg ikke finner noen flyt.

- Skrivefeil. Bare nei, ikke gjør det.

- God tekst. Hvis du først skal skrive, så gjør det ordentlig. Les korrektur, ha god setningsoppbygning og bruk riktig tegnsetting. Del opp i avsnitt og bruk tid på teksten din.



- En rød tråd gjennom både innlegg og bloggen som helhet. Hold samme tone og språk. Rosa blogger holder seg som regel rosa, faglige forblir mest faglige og fitnessblogger handler mest om fitness.

- Jeg vil ha muligheten til å kommentere. Si meningen min, komme med konstruktiv kritikk og gi ros. Toveiskommunikasjon bør ikke være nytt for bloggeren. Jeg forventer svar av bloggeren også.

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits