Takknemlig

Planen min har egentlig vært å holde denne bloggen til to ting: Markedsføring og friidrett. De to tingene jeg brenner for. Jeg har den siste tiden tenkt mye på hvor takknemlig jeg er, for alt og ingenting. Ting jeg tidligere har tatt for gitt, har jeg smilt mer over, til tider nesten blitt rørt av. Tiden her i Sandnes har lært meg utrolig mye.

Tenk at jeg i det hele tatt kan drive med friidrett, at jeg har en kropp som tåler belastningen av all treninga jeg legger ned. Det er ikke rart den gir meg vondter og krangler innimellom. Jeg er jevnt over frisk, jeg har ingen alvorlige sykdommer og den er med på råkjøret gjennom sesong etter sesong. Jeg er så glad jeg får lov til å drive med det, løpe i sirkel med ti hekker.

Jeg er utrolig heldig som har familie som står bak meg. De som kjørte, hele gjengen, for å heie meg gjennom mitt første NM. Tonje som tok seg fri fra jobb for å se meg løpe. Mamma som bruker så mye tid og energi for å se meg løpe i et minutt i alle mulige byer. Pappa som hjelper meg gjennom de tøffeste øktene og pusher meg når syra pumper.

Tenk at jeg har fått studere markedsføring som viste seg å være noe jeg virkelig likte. Noe jeg virkelig ønsker å jobbe med, dager jeg gledet meg til å gå på forelesning og oppgaver som var givende. Nå får jeg lære mye mer om ting som vil gjøre meg til en bedre markedsfører.

Familien min er frisk og fin. Jeg er så utrolig heldig at jeg faktisk bare kan flytte rett inn til mamma og pappa, og at jeg har fått lov til å komme hjem så ofte jeg har hatt lyst og mulighet. Ei lillesøster som er god som gull, alltid får meg til å smile og som gradvis gjør meg om til en vegetarianer.

Vennene mine har virkelig stilt opp, bare vært en telefonsamtale unna hele året. Hørt på meg dag ut og inn, de heier på meg og de er bare fantastiske. Jeg er så takknemlig for det, jeg er heldig.

Over og ut fra ei med tårer i øynene.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits