Det er lov å være både takknemlig og skuffa

På fredag skrev jeg gråtende et skikkelig sippeinnlegg etter jeg hadde løpt 400m hekk på NM. Heldigvis var jeg smart nok til å ikke publisere det, for det hadde vært flaut i dag, nå som jeg har landet og tenkt litt mer - men jeg fikk ut mye følelser da og man skal ikke kimse av det.


Blir herlige arkivbilder siden jeg har en lånetelefon uten lagringsplass.

Det har seg sånn at jeg følte meg skikkelig klar. Mentalt og fysisk. Jeg hadde perfekt med nerver og både mamma og pappa ble sendt bort fra start. Jeg gjorde akkurat som jeg skulle til hekk fem og var egentlig veldig happy med det, problemet var bare at jeg fikk syre da. Det var grunnen til at jeg ble skuffet, for det var elendig inn til mål, som normalt skal være undertegnedes styrke. Nå i ettertid er jeg egentlig happy med akkurat det løpet, men skuffet over selve sesongen, if that makes sense. I ettertid er det selvfølgelig ingen overraskelse at jeg ikke klarte løpe på meg den syra, jeg har jo ikke kjørt nøkkeløktene. På trening har jeg ikke løpt lengre enn fem hekker og jeg har ikke hatt de skikkelig fæle øktene man trenger. 

Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg får være en del av Norsk Friidrett, for som treneren min sa da jeg klaget i telefonen "Vi vet du hadde mer inne før du ble skadet og at du hadde løpt mye fortere med en normal oppladning. Heldigvis er du ikke ferdig enda, du skal jo løpe NM neste år og". Smart mann han der. Jeg får en ny vinter med trening, så jeg kan få ut alt jeg hadde i år og i tillegg bli bedre! Forhåpentligvis blir skoleåret 2017/2018 en god del bedre enn det forrige jeg hadde med alt annet som skjedde og. 

På lørdag løp jeg en 800 også, ikke klok av skade, var livredd før start og gjorde masse taktiske bommerter, men fikk min nest beste tid. Tror jeg så stjerner fra det var 250 meter igjen til det var 20 min siden vi gikk i mål. Innså for andre gang den helgen at man faktisk blir satt tilbake av skader. I går løp jeg 1000m-stafett og var den heldige vinneren av en 400 meter. Vi (jeg) tapte duellen om fjerdeplassen med en liten hundredel. "Skulle hatt større pupper jeg kunne kastet frem", var første reaksjonen min da jeg fikk tidene

Nå er i hvert fall sesongen 2017 over. Jeg er litt skuffet, fornøyd med 12.72W på 100m og vet med meg selv at jeg er bedre enn tidene på papiret. Nå er jeg ekstremt sulten på hardkjøret som venter, denne gangen i Kristiansand med nevnte trener som sjef. Og mamma da, hun skal være hjelpetrener, hun bare vet det ikke enda.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits